"Ekstratog til Ålgård er satt opp i spor 1". Meldingen kunne høres over høytaleranlegget på Stavanger stasjon formiddagen 5 juni 1983. Arrangør for turen var Norsk jernbaneklubb avd. Rogaland og materiellet var motorvogn Bm 87.01 og Gx 1459.

---

Motorvognen, bygget i 1952, hadde vært i bruk av NSB på Flekkefjordbanen inntil 1980 og var nylig overtatt av Norsk jernbaneklubb for fremtidig bevaring. Tor P. Tjessem var lokfører på turen og nåværende lokalavdelingsformann Rolf M. Bøe er fotografen bak bildeserien som nå publiseres for første gang av Ålgårdbanens venner.



Turen var populær, 50 reisende var påmeldt og i Gx -vogna var det medbrakt propanbrennerapparat for pølsekoking. Det ble også tid for en stopp på Lura stasjon som var hovedkvarter for jernbaneklubben i 1983. På dette tidspunktet var stasjonen ennå komplett med perrong, fungerende stasjonsbelysning og stasjonsbygning.



"Trevern står godt!" stod det dengang på veggen. Det gjaldt i hvertfall ikke Lura stasjon, bygningen ble revet senere på åttitallet. Mange hadde håpet på en gjenåpning av stasjonen i forbindelse med det nye dobbeltsporet, men det skjedde ikke.



Etter en stopp på Sandnes fortsatte turen mot Ganddal. Da fjernstyringsanlegget for Jærbanen ble etablert på midten av sekstitallet var det ikke aktuelt å bygge et system som tillot direkte inn- og utkjøring på Ålgårdbanen. Tog som skal inn mot Ålgård må kjøre inn på Ganddal på vanlig måte, hvorpå lokfører anmoder togleder i Stavanger om frigivning av stasjonen for "lokal skifting". Dermed kan sporveksler og sporsperrer betjenes av togpersonalet. Når toget er trygt inne på Ålgårdbanen kan togleder ta styringen tilbake og andre tog vil igjen kunne kjøre inn på stasjonen.



Toget hadde Ålgårdbanen for seg selv denne dagen. Dette gjorde at det var god tid for fotografering langs linjen. Første stopp etter Ganddal var Kalberg holdeplass som var eneste stoppested for Ålgårdbanen i Time kommune. På grunn av broen over Figgjoelva er dette et velkjent fotosted.



Det ble også tid til en stopp for å strekke på beina på Figgjo stasjon. Legg merke til at kryssingssporet fremdeles er på plass i 1983.



På Ålgård oppstod et problem. To godsvogner var parkert for langt ut mot togveien...



Løsningen ble å la BM 87 ved hjelp av et spesialkobbel agere som skiftetraktor. Skiftingen gikk greit og toget kom omsider til plattform på Ålgård. Da "koffertvogna" skulle åpnes oppdaget man imidlertid at propanapparat og pølsegryte hadde gått "ållveltes" på grunn av skiftebevegelsene. En handlekraftig forpleiningsavdeling klarte likevel å ordne opp og pølsene ble fortært med stor appetitt.



Ålgård stasjon hadde enda sporarrangementet på plass i 1983. Kvaliteten på skinnene på stasjonsområdet var likevel dårligere enn ute på linjen. Da banen under krigen ble bygget om til normal sporvidde flyttet man kun de gamle skinnene ut som en provisorisk løsning. Etter krigen startet man med den skikkelige opprustningen. Størsteparten av banen var kraftig oppgradert med nye sviller og skinner da persontrafikken ble innstilt.



Lokstallen hadde likevel vært uten skinner lenge. Denne ble i mange år brukt som bussgarasje.


Det var på denne tiden også plassert en egen "stasjonsvogn" på Ålgård. Det kan med sikkerhet anslås at den allerede da var av betydelig gammel årgang. (Legg merke til påskriften helt nederst... En kommentar til den manglende elektrifiseringen av Ålgårdbanen?)



Og her er en annen variant av et velkjent motiv...



 Bra med liv på plattformen denne ettermiddagen...


Etter et godt opphold på Ålgård var det på tide å starte på turen tilbake. Bm 87 gikk rundt "koffertvogna" via spor 2 og turen gikk uten stopp til Bråstein stasjon. Her ble det igjen tid for en lengre stopp for fotografering og kaffipause i det fri.



Etter oppholdet på Bråstein gikk ferden mer eller mindre uavbrutt tilbake til Stavanger. Turen ble ansett som meget vellykket og det skulle ikke bli siste gang det ble arrangert "ekstratog" til Ålgård. Ålgårdbanens venner håper å kunne vise flere bilder av tilsvarende turer ved en senere anledning.

Forfatter: Trond Egil